Oppmerksomhetens kunst: Vi bør roe ned i vår travle verden

Når tok du det med ro sist? Lot telefonen ligge igjen hjemme og tilbrakte den deilige ettermiddagen med deg selv, mens du la merke til de små tingene rundt deg? Eller er du alltid koblet til de elektroniske enhetene dine, tidsplanen og de utallige tingene som opptar tiden din? Har arbeidet sneket seg inn i privatlivet ditt? Bedriftspsykologen Tony Crabbe, forfatter av boken Busy satte seg ned med oss for å snakke om oppmerksomhet og hvorfor det er så viktig i dagens supertravle verden.

 

Hvordan tror du samfunnet havnet på dette punktet der vi fokuserer så mye på alltid å være travle?

 

Operativsystemet som står bak måten vi gjør tingene på, er tid. Og slik har det vært siden den industrielle revolusjonen. Det var da maskinene kom og vi plutselig måtte koordinere enorme antall mennesker på en ny måte for å operere industriens maskiner. Dermed var «mekaniseringen» av arbeidet født.

 

Det rare er at tiden bare snakker om det antall personer du har på stedet i et gitt øyeblikk. Men det som er mye viktigere er i hvilken grad de menneskene er virkelig engasjert – eller i stand til å tenke og fokusere i motsetning til bare å være til stede. Faktisk krever alle problemene vi står overfor – vår digitale tids utfordringer rundt endring, tilpasning, utforsking – enorme mengder oppmerksomhet. Og tiden er på sett og vis irrelevant.

 

Hva er mer viktig?

 

Tid er en rar ting å fokusere på, så jeg fokuserer på oppmerksomhet. Og når det kommer til oppmerksomhet er det tre fundamentale ting som gjelder. Den første delen av oppmerksomhet er å rette den mot de riktige tingene. Den andre delen er dybden av oppmerksomheten, kvaliteten av konsentrasjonen, og kvaliteten av fokuset ditt på hva den andre personen sier. Og den tredje er varigheten, tiden du holder fokus på et gitt emne. Du kan godt være dypt fokusert, men hvis du spretter fram og tilbake, oppnår du likevel ikke mye.

 

Det er også andre ting som er veldig viktige, og én er restitusjon og din evne til å gjenvinne oppmerksomheten din. Forskning viser at når folk har bakvakt eller sjekker meldinger fra jobben om kvelden, er nivåene av stresshormonet kortisol nesten like høye som om de var på jobb. Nå er det blitt sånn at forskere fra et rent psykologisk perspektiv stiller spørsmålet om tid hjemme, når du fortsatt er litt tilknyttet telefonen, egentlig skal regnes som fritid – fordi den faktisk ikke gir de psykologiske fordelene fritid skal gi.

 

Så hva skal folk gjøre for å restituere seg ordentlig?

 

Digital frakobling er startpunktet – tid borte fra elektroniske enheter. I tillegg er det en fysisk komponent, som er ordentlig søvn, trening og ernæring. Deretter er det engasjement i tingene og folkene rundt deg. Og til slutt er det den fjerde, som dreier seg om følelser. Og følelser er den forbindelsen til andre som betyr noe.

 

Mihaly Csikszentmihalyi skrev en brilliant bok kalt Flow, som beskriver den psykologiske tilstanden der vi er fullstendig oppslukt av noe. Kall det en tilstand av dyp lykke. I sportspsykologi kaller de det sonen. Det er mye større sjanse for å oppleve dette på jobb enn hjemme. Noe av grunnen til det er at vi har mål, vi har utfordringer … arbeidet driver oss hardere, og legger press på oss om at vi skal prestere.

 

Men hjemme slår mange av oss på TV-en, eller går på sosiale medier. Den psykologiske tilstanden her er at vi på en måte er svakt deprimert. Det finnes en fin studie der de fulgte en gjeng med vitenskapsmenn over 20 år. De så på forskjellige vaner og interesser, og en av tingene som skilte virkelig suksessfylte Nobelpris-vinnende vitenskapsmenn fra de som ikke presterte stort var hobbyer. Folk som hadde ting de virkelig brant for. Interessant nok var fjellklatring veldig populært blant de som virkelig hadde suksess. Vi vet at folk som har ordentlig oppslukende hobbier opplever mindre slitenhet på jobben.

 

Tilbake til oppmerksomhet, hvordan tror du dette vil utvikle seg i fremtiden?

 

Jeg tror at en viktig endring er at virksomheter i større grad vil anerkjenne viktigheten av oppmerksomhet. De begynner å tenke, «vi vet dette, så hva gjør vi med det?» Og jeg tror dette vil lede til en økning i hvordan folk fokuserer på spørsmålene: Hvordan administrerer man oppmerksomhet? Hvordan leder man oppmerksomhet? Hva er de viktige faktorene her?

 

Utgangspunktet er «Åh! Oppmerksomhet er viktig!» Den neste reisen vil bli hvordan vi tenker rundt begrepet oppmerksomhet på en mer menneskelig, holistisk basis.

 

Så hvor leder du din egen oppmerksomhet?

 

Det har skjedd en interessant ting. Ettersom jeg har snakket med folk om dette gjennom årene, ettersom jeg har sett folk slite, ettersom jeg har sett folk bli rørt og påvirket og endret av boken min. Så har det blitt klart at dette er mitt livs arbeid. At det kommer til å oppta resten av livet mitt.

 

Dette intervjuet er sammenfattet og redigert av hensyn til klarhet.

 

Forfatterbiografi:

Tony Crabbe er en bedriftspsykolog som deler tiden sin mellom å skrive og være rådgiver for noen av verdens ledende selskaper. Som psykolog fokuserer han på hvordan folk tenker, føler og oppfører seg på jobb. Uansett om han jobber med ledere, lag eller organisasjoner, så handler kjernen i arbeidet hans om å gjøre ting annerledes. Det betyr å levere varig endring i oppførsel ved å tilnærme seg problemer på en uvanlig måte.