Yalda: en kveld med dikt, mat og latter

Yalda er en festlig persisk tradisjon som feirer vintersolvervet sent i desember måned. Venner og familie samles for å hedre den spesielle poesien og åndeligheten – og selvsagt den fantastisk gode maten – som tilhører dette gamle ritualet. Vi tok oss en prat med det iranske venneparet Nasim og Elham, som inviterte oss til å oppdage mer om hva Yalda betyr for dem og deres familie.

 

 

De flyttet sammen til Nederland for ti år siden, og nå har de to barn. De føler derimot fortsatt en sterk tilknytning til Iran, men hun har likevel planer om å studere psykologi ved universitetet i Amsterdam. Elham ble født i Iran og bodde i Australia før hun flyttet til Nederland. Elham er også mor til tre barn, og jobber som tekstilmekanisk ingeniør mens hun fullfører mastergraden sin.

 

Kvinnene er som søstre og stoler på hverandre. ‘Jeg hjelper Elham, og hun hjelper meg’, sier Nasim. ‘Vi forstår hverandre og inspirerer hverandre. Alle festene våre – som Yalda og Norooz (persisk nyttår) – feirer vi sammen. I tillegg til at vi møtes to ganger i uken for å drikke te, finner vi alltid på ting sammen i høytidene.’

 

Den 21. desember hvert år feirer iranerne kvelden ved å spise, drikke og lese de inspirerende diktene skrevet av Hafez på 1300-tallet mens de nyter hverandres samvær. På persisk er denne feiringen kjent som Shab-e Yalda . Yalda betyr "fødsel" og hedrer Mithra, lysets gudinne. Det er en veldig spirituell begivenhet og feirer den kommende vinteren, solfornyelse, og lysets seier over mørket.

 

 

Venner som familie

Venneparet Nasim og Elham bor i Nederland med sine ektemenn og barn. Siden de bor langt fra slekten sin i Iran, har de gjenskapt familiefølelsen med hverandre, og de betrakter seg selv som søstre.

 

«Familielivet er veldig viktig i Iran», sier Nasim. «Her lager vi mat sammen, finner på ting sammen med barna våre og går ut sammen, noe som gir oss en familiefølelse.»

 

 

Som søstre

Nasim ble født i Tyskland mens hennes iranske foreldre studerte der, men returnerte til Iran i en alder av tre. Hun reiste senere tilbake til Tyskland for å studere regnskap, og det var der hun møtte sin iransk-nederlandsk mann. De flyttet til Nederland sammen for ti år siden og har nå to barn, men er fortsatt veldig knyttet til Iran. I mellomtiden planlegger hun å studere psykologi ved universitetet i Amsterdam. Elham ble født i Iran, og bodde i Australia før hun kom til Nederland. Hun er også mor til to barn, utdannet tekstil-mekanisk ingeniør, og studerer til master i utdanning.

 

Som søstre stoler de to kvinnene på hverandre. «Jeg hjelper Elham, og hun hjelper meg», sier Nasim. «Vi forstår og inspirerer hverandre.» Alle våre fester, som Yalda og Norooz (Persisk nyttår), feirer vi sammen. «Vi finner alltid på noe sammen i ferier, og setter oss ned for å dele morgen-te minst to ganger i uken.»

 

 

EN FEST FRA OLDTIDENS PERSIA

‘Yalda betyr veldig mye for oss’, sier Elham. ‘Det er egentlig en fest fra oldtidens Persia blandet med litt nostalgi, og det dreier seg ikke om religion. Alle i Iran feirer Yalda. Familier samles, fra oldeforeldre til oldebarn. Vi feirer familielivet. Siden vi ikke lenger bor i Iran, feirer vi heller Yalda med venner.Men vi savner slekten vår ...’

 

‘Mat er veldig viktig for oss’, sier Nasim. ‘Alle sammenkomstene våre dreier seg om mat, og jøsses så god mat vi spiser! Og den aller beste kokeboken er den som har ansvar for maten. I Yalda er det vanligvis mødrene og bestemødrene som lager maten.’

 

RISEN

‘Hver familie har sin egen versjon av Javaher Polow’, sier Elhamm. ‘Det inneholder alltid nøtter, som mandler og pistasjnøtter. Ingrediensene varierer alt etter hvor man kommer fra... noen bruker appelsinskall og zereshk (berberiss). Vi spiser det vanligvis sammen med kylling’, sier hun med et smil om munnen. (Vår oppskrift på denne deilige persiske smaksopplevelsen finner du på side 19.)

 

 

VARMEN VED SAMVÆR

Yalda-bordet er vakkert og komplett med blomster, forskjellige typer nøtter og selvsagt vannmelon og granatepler. Når alt er klart, samles familien rundt bordet. ‘I noen religioner spiser man spesielle kjeks eller søtsaker som sukkerspinn’, forklarer Elham. ‘Grunnen til at vi spiser vannmelon og granatepler, er at de er sommerens frukter og gir god helse. Den vakre rødfargen er også et symbol på livets varme og glød. Vi må ha vannmelon på lager lenge fra sommer til Yalda.’

 

‘Den delen med Yalda som jeg liker mest’, ser Nasim, ‘er når vi sitter rundt bordet og leser diktene til poteen Hafez, den iranske poeten som levde på 1300-tallet. Alle sammen ønsker seg noe og åpner boken på en tilfeldig side, og den eldste personen leser diktet opp høyt. Yalda er ikke Yalda uten Hafez sine dikt om visdom og livet.’

 

En gang spurte jeg en fugl: ‘Hvordan kan du fly i dette mørkets tyngdekraft?’. Hun svarte: ‘Kjærligheten løfter meg’

HAFEZ