Drømmenes verdi, og hvordan du husker drømmer

Siden tidenes morgen, har menneskeheten drømt. Machiel Klerk er Rituals’ ekspert på drømmer og beskriver her drømmer som en verden du er i mens du sover. I drømmeverden er sjelen våken, mens kroppen sover. I bunn og grunn er drømmer derfor en annen bevisst tilstand enn den du er i når kropp og sinn er våkne. Årsaken til at vi stort sett ikke husker drømmer, er korttidsminnet som fungerer dårligst når vi drømmer. Er du en av dem som tror at de ikke drømmer, er det mer sannsynlig at du faktisk gjør det, du husker det bare ikke. Fakta er at vi vanligvis drømmer i hele 6 år av hele livet. 

Så hvorfor drømmer vi? Først skrur vi klokken tilbake og ser på drømmenes helt utrolige historie før vi ser nærmere på forskningen og psykologien bak hvorfor vi drømmer. I artikkelen du leser her får du vite mer om 5 ting som alle bør vite om drømmer. Klerk forteller, og deler også praktiske tips så du lærer å huske drømmer, og følge med på dem.   

DRØMMER GJENNOM TIDENE 

Drømmer er noe mennesker har vært opptatt av i flere tusen år, og vi er stadig fascinert av drømmer. I Mespotamias riker, for eksempel Sumer og Babylonia, i landområder som i dag er Irak, trodde de at gudene kommuniserte med dem gjennom drømmer. Alle som kunne tolke drømmer satt i mektige stillinger i samfunnet, og det de fant ut av ble ofte benyttet da regler og beslutninger ble fattet.  

I norrøne samfunn trodde de derimot på skjebnen og at drømmeland var frampek for selve livet. Frampek i drømmeland var et vanlig tema i norrøn mytologi. Det ble for eksempel sagt at guden Balder forutså sin egen død i drømmeland. Selv om Odin grep inn, skulle Balders død foregå slik han hadde drømt om den.   

I oldtidens Egypt så de på drømmer som en vei til livet etter døden og et vindu til fremtiden. Ifølge Bibelen tolket Josef (han med den fargerike kappen) at Faraos drøm var et frampek om syv års hungersnød. Josef rådet ledere i hvordan de skulle planlegge å unngå sult. Drømmetydning var stor bedrift, og boken «The Egyptian Dream Book» fra år 1200 f.Kr. inneholder 108 drømmer, tolkninger av disse og om de sies å være jærtegn for gode eller dårlige hendelser.  Ifølge den eldgamle teksten, var det et bra omen å drømme at en var død. Det var et tegn på langt liv, og om en så en slange, betød det at en uenighet snart var over.  

Drømmer spilte en fundamental rolle i både antikkens Hellas og Roma også. Drømmer ble regnet som guddommelige av natur, og begge samfunn tilbød en gud for søvn. Grekerne respekterte og beundret Hypnos, mens antikkens romere så til Somnus. Sønnen Morfeus var Oneiroi, en drømmeånd, og sammen med brødrene utøvde han innflytelse på andres drømmer. Han var så dyktig at han fikk blande seg inn i drømmer for konger og andre guder.  

Drømmer har lenge vært regnet som et vindu til sjelen og de mest private tanker. I oldtidens India og fremdeles i dag viser drømmer vei til den enkeltes åndelige utvikling. I nyere moderne historie under renessansen fikk drømmer en symbolsk og kunstnerisk betydning. Kunstnere, for eksempel Leonardo da Vinci og mer nylig Salvador Dalí lekte seg med virkeligheten, og de tok elementer med i sine verk.   

Her er 5 ting du må vite om drømmer, fra ulike typer drømmer til den egentlige meningen bak drømmer som gjentar seg. 

For å se denne videoen med undertekster kan du klikke her for å se den på YouTube. Når du er der, følg instruksjonene for undertekst nedenfor.

Følg disse instruksjonene for å legge til undertekster på språket ditt til videoen. Klikk på spill av på videoen nedenfor. Klikk på innstillingsikonet (det ser ut som et tannhjul). Klikk på «Subtitles/CC», deretter «Auto-Translate», velg språket ditt og nyt videoen.

DRØMMER OG PSYKOLOGI HVORFOR DRØMMER ER VIKTIGE 

I nyere år ble det også forsket på hvordan drømmer påvirker oss, og det førte til at vi også fikk psykoanalyser. Det var blant annet Sigmund Freud og Carl Jung som drev med det, og teoriene deres er relevante for psykoterapeuter den dag i dag. 

Psykoterapeut Matthew Bowes fra Brighton, England har en spesiell interesse for drømmer. Han tror at drømmer har to viktige formål: terapi eller kreativ problemløsning. «Mange bevis foreligger på at en av drømmelands primære funksjoner, er å bearbeide følelsesmessig vanskelige tilstander, om vi er bevisste på det eller ei.  Det finnes en teori om at vi drømmer om det som uroer oss i livet, og når vi drømmer, sammenligner vi nylige opplevelser med gamle minner for å prøve å finne den beste veien ut av en gitt situasjon.»   

Matthew Walker, er professor i psykologi og nevrologi ved University of California, Berkeley, og han mener at drømmer har en terapeutisk funksjon. «Det sier at tiden leger alle sår, men min forskning tyder på at det er tiden du drømmer som leger», noterer Walker.  

Aspektet som angår kreativ problemløsning, er en populær teori blant forskere og psykologer. Nicoline Douwes Isemaer en søvnekspert med base i Nederland, og hun er medlem av International Association for the Study of Dreams. Hun sier: «Når du sover, er tankene fraværende for alle forstyrrelser fra verden rundt. Den har tid og sted til å danne nye forbindelser og utforske følelser som kanskje ble oversett i løpet av dagen. De er en følelsesmessig lekegrind som gir unike rom for delene av hjernen som styrer følelser. Her boltrer de seg i fri lek. På denne måten bidrar drømmeland til å hjelpe enkeltpersoner å tilpasse seg etter forandringer i livet. Drømmeland er også bra for følelsesmessig intelligens.»  

Vil du jobbe med drømmene, må du jo så klart også huske dem. I denne videoen gir drømmeeskpert Machiel Klerk 3 tips til hvordan du husker bedre. 

For å se denne videoen med undertekster kan du klikke her for å se den på YouTube. Når du er der, følg instruksjonene for undertekst nedenfor. 

Følg disse instruksjonene for å legge til undertekster på språket ditt til videoen. Klikk på spill av på videoen nedenfor. Klikk på innstillingsikonet (det ser ut som et tannhjul). Klikk på «Subtitles/CC», deretter «Auto-Translate», velg språket ditt og nyt videoen.

Vi må ikke engasjere oss med drømmene, men gjør vi det, viser de kanskje veien til et bedre liv, et mer kreativt liv og mer glede i livet.