Er dagdrømmer bortkastet tid?

Vi forteller hvordan dagdrømmer stimulerer kreativitet og setter drømmer ut i livet.

Av Amy Lawrenson | 3. mars 2025 | 3 minutters lesetid

Er dagdrømmer bortkastet tid?

Dagdrømmer er ofte negativt omtalt. Vi husker jo alle at vi dagdrømte da vi var barn, fikk vi gjerne høre fra en forelder eller lærer at vi måtte slutte med det. I løpet av de siste årene har forskere begynt å se på dagdrømmer og hva det gjør med hjernen. Forskning viser at dagdrømmer styrker både læring, hukommelse og en dyp og varig følelse av glede og velvære. Dagdrømmer du jevnlig, får du ofte kreative ideer. Det hjelper også for problemløsning.  

 

Vi tok en prat med psykolog og drømmeekspert Machiel Klerk om den gode effekten av dagdrømmer. Videre har vi også en veiledet meditasjon til dagdrømming under. Prøv den for å gå inn i det Klerk kaller for «flyten» av dagdrømmer. 

 

 

HVA ER DAGDRØMMER? 

 

Tenk litt sånn om det: Våken bevissthet er på et vis høyere enn bevissthet i drømmer. Disse to tilstandene av bevissthet er tilstede hele tiden (dag og natt). Når vi dagdrømmer svever bevisstheten fra drømmer på en måte opp for å møte oss (i midten). Når vi dagdrømmer, er det jo veldig likt, bare ikke like intenst som nattens drømmer. Jo mer du går inn i en dagdrøm, jo mer minner det om en av nattens drømmer. 

 

«Først ser du bildene litt foran deg. Dagdrømmer du videre, legger du mer merke til at 'Jeg er faktisk ordentlig i dagdrømmen'», sier Klerk. «Det er jo ikke helt ulikt når du leser en bok, for du går sånn inn i sidene at du opplever at du går i jungelen i Vietnam eller i New Yorks gater, og så ser du alt rundt.» 

 

Laget av bevissthet fra drømmenes verden er alltid tilstede, men utenfor bevisstheten i den vanlige hverdagen. Vil du så trekke bevisstheten inn, er dagdrømmer en teknikk du gjerne må praktisere. 

 

Det kunne jo være at du skulle gjerne gå litt mer på energien fra en av nattens drømmer. Dagdrømmer er en metode for å bringe den tilstanden av bevissthet, eller den følelsen til bevissthet i den vanlige hverdagen. 

 

HVA SKILLER DAGDRØMMER OG NATTENS DRØMMER? 

 

Når du dagdrømmer, velger du selv hva du drømmer om. For eksempel, dagdrømmer du om en ide til en bok, en ny bedrift eller et arbeidsprosjekt. Du må også gjerne dagdrømme om noen du liker veldig godt. «Når du dagdrømmer, er du mer bevisst på den våkne verden enn på drømmenes verden, så du har kanskje litt mer kontroll over det», sier Klerk. «I nattens drømmer får du ofte noe du trenger, om du ønsker det eller ei. Du er mer i drømmetilstand enn i våken bevissthet.» 

 

ER DRØMMER BRA FOR DEG? 

 

Barn får jo gjerne høre på skolen at de ikke skal dagdrømme, at det kaster bort tiden, at det bare er forestillinger. Dagdrømmer regnes likevel for å ha sine nyttige sider. Middelalderens alkemist hadde troen på ren forestillingsevne, at det var en vei til stor visdom, til en høyere guddommelig kilde. Om du tror på en høyere makt eller ei, er det nå likevel sånn at kan du virkelig dagdrømme og gå inn i en bevissthet som flyter og tankene vandrer fritt, får du gjerne gode ideer og løsninger. «Du går inn i en høyst kreativ tilstand. Om du bare samler tankene nok, dagdrømmer du fint i hverdagen. Det beriker livet», sier Klerk. 

 

Tenk at dagdrømmer er enda et redskap for bedre velvære, et redskap du bruker og praktiserer for økt kreativitet og gode ideer. 

 

MÅ DU ØVE DEG PÅ DAGDRØMMER? 

 

Dagdrømmer blir fort gjerne noe som virker tilfredsstillende for egoet. Det er ikke feil, men heller ikke spesielt nyttig. «Kanskje dagdrømmer du om at du går på en fest og at alle jubler når du kommer, og nydelige folk vinker til deg, og du vinker tilbake. Du henter deg en god drink før du går over til disse nydelige folka, og alle vil være sammen med deg. Ingenting av det skader, men bak dagdrømmen står egoet og vinker», sier Klerk. 

 

Dagdrømmer er litt som når du øver på meditasjon. Du trener opp til å gi slipp på tankene. Når du dagdrømmer, bør du prøve å gi slipp på kontrollen som kommer fra egoet. . Prøv å se hva du dagdrømmer når du gjør det spontant. Vær så litt nysgjerrig på det. 

 

«Dagdrømmer du for eksempel om en karakter til en bok, fører du kanskje denne karakteren til et sted du ellers ikke ville ha gjort, men skal du virkelig gå inn i denne kreativiteten, må du øve deg på å gi slipp på den vanlige bevisstheten og bare følge med på det som skjer. Det er først da du virkelig går til interessante steder», forklarer Klerk. 

 

Lytt til meditasjonen om dagdrømmer for å komme til den flyten i bevisstheten. 

 

 

HVA OM DU TIL STADIGHET DAGDRØMMER? 

 

Ofte er det slik at vi ubevisst dagdrømmer, og selv om det gjerne er en fin ting, stopper vi nok helst opp i det vi innser at vi dagdrømmer, og vi slutter med det. «Har du en tendens til å dagdrømme, er det mest sannsynlig ikke styrt av egoet, så hvis du tenker at ’Åh, jeg dagdrømmer visst igjen’, bør du se på hva det handler om», råder Klerk. «Dagdrømmer du mer og mer om å være på ferie eller en annen jobb, er det godt mulig at du bør lytte til denne beskjeden som kommer fra drømmenes bevissthet.» 

 

Dagdrømmer ligner på nattens drømmer på den måten at de ikke alltid er så enkle å forstå med en gang. «Kanskje dagdrømmer du om en venn, la oss kalle ham Jon, og du drømmer om at dere fester i lag slik dere gjorde da du var yngre. Det er ikke sikkert at du så gjerne vil feste med Jon igjen (beklager Jon), men det er kanskje et tegn på at du jobber for hardt, trenger å slappe av og ha det litt gøy», sier Klerk. 

 

FINN DEN GODE FLYTEN I LIVET 

 

«Noen av oss finner den gode flyten og blir så oppslukte i det vi driver med at det nesten føles som en drøm. Tiden flyr, og det betyr ofte at du bruker de kvalitetene du er god på og gjør noe som er viktig for deg», bemerker Klerk. «Legg merke til disse stundene når tiden forsvinner. Det er her de går mer i ett med sjelen.» 

 

Relatert til denne artikkelen