Down to Earth: Capturing Wisdom from Around the World

Renata Heinen og Rolf Winter dro sammen med sine tre barn på en 5-årig oppdagelsesreise for å fange visdommen til innfødte stammer. De oppsøkte urfolkssamfunn som levde i total harmoni med omgivelsene sine, langt unna vår teknologi-fokuserte kultur. Filmen Down to Earth er resultatet av deres reiser. Vi snakket med Rolf Winters om opplevelsen.

 

Dere opplevde vel en rekke spesielle øyeblikk i løpet av de fem årene?

En av våre mest meningsfulle opplevelser var på den lille øyen utenfor Australias nordkyst, i hjertet av aboriginernes hjemland. Det var ren lykke at vi fikk tillatelse til å besøke dem, siden ingen utenforstående er tillatt der. Vi fikk streng tillatelse til å oppholde oss der i kun to netter – forutsatt at vi tok med vår egen mat og eget husly – og vi hadde ikke lov å filme. Men ingen ting kunne ha forberedt oss på måten det lille samfunnet tok oss imot. Klanens leder og medisinkvinne, Laklak, ønsket oss velkommen med en søt seremoni hvor hun gnidde inn svetten sin på oss, slik at øyens ånder ville anerkjenne oss. Det tok ikke lang tid før barna våre lekte sammen med de «småkriminelle tenåringsfangene», som Laklak er kjent for å rehabilitere på den fjerntliggende øyen, slik at de nok en gang kan få kontakt med naturen. Mens vi satt rundt bålet på kveldstid, føltes det som om vi hadde blitt gjenforent med en bortkommen familie – det var en slik dyp tilknytning mellom oss. Senere den kvelden sa Laklak til oss at vi kunne være på øyen så lenge vil ville. To måneder senere, før vi dro tilbake, ble vi adoptert inn i familien deres.

 

Lærte dere noe om dere selv og hverandre underveis?

En av de viktigste tingene vi lærte, var hvor få materielle ting vi egentlig trenger når vi lever i samklang med naturen. Selv med bare én ryggsekk følte vi at vi hadde for mye – spesielt da vi levde med isolerte stammer som shuarene i Amazonasregnskogen eller sanene i Kalahari-ørkenen. Enkelheten og den balanserte levemåten vi opplevde, var en av de største gavene vi fikk på reisen. De har så lite, men samtidig virket det som om de hadde absolutt alt, siden de ikke er avhengige av andre slik vi er. De er kun avhengige av naturen.

 

Noen overraskelser?

Det som overrasket oss som foreldre, er hvor fleksible og tilpasningsdyktige barn virkelig er. Det var ikke alltid lett i begynnelsen, men da vi ble vant til reisen – og ga slipp på det vi ønsket og planlagte – følte barna seg fort hjemme i de nye samfunnene vi besøkte. De tilpasset seg faktisk som oftest raskere enn oss! De lekte og kommuniserte med barna i stammen mens vi fortsatt forsøkte å få kontakt med de eldre gjennom en tolk

 

For mange kan det være for upraktisk å si opp jobben og reise. Har du noen innsikter fra reisen som kan være nyttige for dagliglivet vårt?

Det moderne samfunnet har så mye å lære av våre innfødte brødre og søstre i så mange aspekter av livet: hvordan vi får kontakt med naturen og alle former for liv, hvordan vi veileder og utdanner barna våre, hvordan vi ser på helsen vår og på glede, måten vi velger og støtter opp under ledere. Men mest av alt om hvordan vi forholder oss til og går gjennom livet som mennesker.

Den moderne verden har blitt så planlagt. Vi opplever en konstant informasjonsstrøm og styres av tankene våre til et punkt hvor vi blir forvirret  og ofte anser vårt rasjonelle sinn for
å være vår pålitelige prosessor og vårt kompass. Dette er kanskje den største forskjellen mellom ‘oss’ og de innfødte, som fullstendig setter sin lit til hjertet og intuisjonen for å navigere gjennom livet. De sier at viktige avgjørelser skal hjertet ta, mens små avgjørelser i hverdagen skal hjernen ta.

 

Har overgangen tilbake til det ‘vanlige’ livet vært utfordrende for dere og barna?

Overgangen har vært en stor utfordring. Akkurat nå bor vi i et «grønt» område mellom London og Brighton, et sted vi valgte på grunn av dets frisinnede lokalsamfunn, den unike skolen og naturen. Livet går saktere her. Vi kunne ikke flyttet tilbake til byen nå – og det vil sannsynligvis heller aldri skje.

Alle sammen opplevde overgangen forskjellig. Jentene var faktisk ganske ivrige på å få seg nye venner igjen. Men livene våre er likevel blitt veldig annerledes: nye mønstre og systemer må håndteres.

 

Kan dere dele noen ‘lærdommer’ fra reisen?

Vi har fått en forståelse for hvordan alt – hvert aspekt ved livet og det neste – hører sammen. Ta deg tid til å få kontakt med naturen og deg selv igjen. Da vil det bli lettere for deg å få kontakt med alt annet i livet: mennesker, dyr, planter så vel som den ikke-fysiske verden. Følg hjertet og intuisjonen din ved livsvalg, og eksperimenter! Eksperimentering er avgjørende for at ikke livets vanskeligheter – det være seg fysiske, emosjonelle eller psykiske – skal bli varige. Fortsett å utfordre dine vaner og overbevisninger, og ha et åpent sinn. Gå barbeint på jorden, gi ubetinget kjærlighet og se opp mot stjernene på kveldshimmelen for å holde kontakten med naturen ved like.

 

Utførte dere noen ritualer i løpet av reisen?

Vi sørget alltid for å ha kontakt med hverandre på den fysiske reisen, enten det var i bilen, på toget eller på flyet. Vi holdt hender og gikk gjennom intensjonene våre for en trygg og god reise. Og da vi skulle forlate et sted, gjennomførte vi en enkel liten seremoni for å vise vår takknemlighet. Den enkleste seremonien, som vi lærte av indianerne i Amerika, var å legge ned tobakk på bakken og takke landet og åndene for at de passet på oss. Barna gjorde også dette, men på sin egen måte.

 

Hvorfor er naturen en så viktig del av denne visdommen?

Vi er naturen. Dette er noe samfunnet har avlært oss. Et barn vet at vi er naturen, men samfunnet forteller oss noe annet: at vi kan eie, utnytte og endre naturen. Vi kommer aldri til å bli bærekraftige vesener hvis ikke vi begynner å forstå vår sameksistens og hvordan vi passer inn i sivssyklusen.

Når man virkelig har kontakt med naturen og alt liv, endres handlingene og behovene våre deretter. Under alt det håndfaste ligger det et helt annet lag som kanskje er det viktigste aspektet ved det vi må finne frem til igjen, nemlig at kilden til vår åndelige tilknytning ligger i vår kontakt med naturen. Jeg tror at dette er et av de innfødtes viktigste budskap.

 

Å roe ned er en viktig del av Rituals’ filosofi ... er livene deres tregere nå enn før?

Absolutt! Det er den andre siden av samme filosofi. Vi går gjennom livet  så fort at vi går glipp av selve essensen av livet. Det skader ikke å få ting gjort, men hele verden har blitt besatt av hastighet og idéen om at mer og raskere alltid er bedre. Men dette skaper en overbelastning av impulser, informasjon og støy i hodene våre, og atferd som bryter tilknytningen med vårt virkelige vesen. Vi må roe ned fra tid til annen. Som vår indianervenn Mukwa Ode alltid sier: ‘Jo saktere du går, jo mer vil du få.’

 

Store avgjørelser er for hjertet, mens små avgjørelser i hverdagen er for hjernen

THE EARTH KEEPERS