Den positive vanen som gjør ethvert forhold bedre

Regelmessige, konstruktive, toveis-tilbakemeldinger henger sammen med et vellykket arbeidsmiljø og positive relasjoner med kolleger, men kan denne tilnærmingen også fungere for relasjoner utenom kontoret? Rituals undersøker.

 

I disse dager er 360-graders tilbakemeldinger vanlig i mange arbeidsmiljøer. Hvor lederen din gir deg konstruktiv tilbakemelding, og omvendt. Ofte kan ideen om å gi og motta tilbakemeldinger være skremmende, slik at vi føler på engstelse og pinlighet, og dermed viker unna våre autentiske tanker og følelser. Men åpne, ærlige tilbakemeldinger begge veier er noe Silicon Valley-start-ups har fremholdt som en del av suksessen deres i årevis. Marco Zappacosta, administrerende direktør i Thumbtack, en amerikansk-basert digital plattform som hjelper brukere med å finne pålitelige fagfolk for hjemmeforbedringer, skrev en artikkel på Fast Company hvor han bemerket «Jeg visste det ikke på den tiden, men hvis jeg måtte peke på ett avgjørende øyeblikk for bedriftskulturen vår, var det første gang vi gjorde 360-graders prestasjonsvurderinger.» Marco valgte å dele sine egne tilbakemeldinger åpent, og snart ønsket andre teamledere å gjøre det samme. «Vi samlet våre 360–graders vurderinger i ett dokument, distribuerte det først blant ledergruppen og deretter ut til hele selskapet. Med denne enkle handlingen ønsket vi å vise at alle, inkludert meg selv, har muligheter for vekst og selvforbedring.» Siden den gang har Thumbtack vunnet flere priser for kulturen på arbeidsplassen. Med det i tankene, hvilken suksess ville vi se hvis vi brukte denne strukturerte tilbakemeldingsmetoden i andre relasjoner, for eksempel med partneren vår, utenfor kontoret? 

 

360-graders tilbakemelding: Den nye terapien 

 

Kim Scott, tidligere direktør for Google og Apple og forfatter av The New York Times’ bestselgende bok Radical Candor, skriver at det finnes fire typer tilbakemeldinger, der radikal åpenhet er den mest effektive og snille. Til syvende og sist bør tilbakemeldingen, enten det er ros eller kritikk, komme av ekte omsorg for den andre personen – spesielt når den blir gitt til en venn, et familiemedlem eller partner. Å være ærlig og direkte uten å være nedlatende eller aggressiv – som er essensen av radikal åpenhet – resulterer i effektiv tilbakemelding. De tre andre typene tilbakemeldinger som Scott skisserer i boken, er ikke så positive og det er de vi alle sannsynligvis har opplevd på et tidspunkt i livet. Motbydelig aggresjon er noen som er altfor kritiske og ikke viser omsorg. Destruktiv empati er der personen er så opptatt av å være hyggelig og unngå spenninger at de roser ting som ikke burde roses, men blir irritert når ingenting endrer seg. Til slutt er det manipulativ usikkerhet, der personen som gir tilbakemelding er mer bekymret for hvordan de blir oppfattet og dermed ikke sier det som må sies. Tilbakemeldinger som er ærlige og omsorgsfulle kan være utrolig kraftfulle ettersom de kan «hjelpe folk til å utvikle ferdighetene de trenger for å lykkes og hjelpe dem å se hva de bør gjøre mer av og hva de bør gjøre mindre av», skriver Scott.  

 

I ethvert forhold «er det best å begynne å bruke konstruktiv kritikk så tidlig som mulig,» legger Scott til. For de som synes det er vanskelig å gi tilbakemeldinger, tenk på det på denne måten – hvis du har mat mellom tennene vil du helst vite om det. Og den beste måten å finne den perfekte tilbakemeldingsstrukturen i ethvert forhold på, er gjennom en god dose prøving og feiling, slik at du kan finne formelen for suksess for åpen kommunikasjon i forholdet. 

 

Kast lys over blindsoner

 

Enten det er på jobb eller hjemme, kan «konstruktiv kritikk være nyttig å motta fordi den kan hjelpe oss med å avdekke blindsoner,» sier dr. Marianne Trent, klinisk psykolog. Blindsoner er inkonsekvent atferd som ikke stemmer overens med våre egne meninger. For eksempel når partneren din understreker hvor enkel hen er å ha med å gjøre, selv om hen faktisk lett blir opprørt. Og fordi partneren din ønsker å utstråle denne motsatte egenskapen hen søker, overdriver hen ubevisst sin «følge strømmen»-natur til alle andre enn seg selv. Innenfor psykologien er dette kjent som Dunning-Kruger-effekten. To forskere konkluderte med at de som har mangler på et bestemt område, for eksempel å lytte, kan overvurdere sin egen evne i dette ferdighetssettet. Derfor er tilbakemeldinger avgjørende for å forstå ditt autentiske jeg og lære å utvikle disse «blindsonene» enten det er på kontoret eller i personlige relasjoner.   

 

Når det kommer til personlig vekst og selvutvikling, er tilbakemeldinger et uvurderlig verktøy. En undersøkelse fra Harvard Business Review fant at 72 % av de ansatte ønsket tilbakemeldinger, spesielt negative, for å kunne rette opp i eventuelle feil i arbeidet sitt. Ærlig og åpen tilbakemelding er noe så mange av oss ønsker for å oppnå personlig vekst og autentisitet, at det ikke gir mening å bare fokusere på dette på jobb. Vi ønsker alle å bli ordentlig forstått, selv om dette innebærer å akseptere at det er ting vi må forbedre. Så det å vite at de rundt oss ofte vil ha ærlig tilbakemelding, kan bidra til å gjøre det mindre skremmende å gi.  

 

Tilbakemeldinger utenfor arbeidsplassen

 

«Tilbakemeldinger kan være bra for alle forhold. Ingen av oss er perfekte mennesker, og du vil kanskje holde deg langt unna alle som tror de er det! 360-graders tilbakemeldinger kan fungere med partneren vår, og til og med med barna våre og yngre slektninger,» sier dr. Trent. Utenfor jobben, der det ikke er en naturlig prosess for tilbakemeldinger, kan det ofte føre til følelser av pinlighet, sårbarhet eller til og med skam. Dr. Trent foreslår, «å åpne og avslutte med noe positivt slik at det setter og forsegler tonen som nyttig, og ikke skadelig. Det er også bra å gi spesifikke, handlingsrettede trinn slik at de vet hvilke endringer de bør vurdere for å oppnå et bedre resultat.»  

 

Hvis du aktivt søker tilbakemelding fra venner eller slektninger, bemerker dr. Trent at «det kan være nyttig å få tilbakemeldinger fra folk som forstår hva det er du prøver å oppnå. For eksempel kan det være nyttig å ha noen du føler gir deg en ikke-dømmende og konstruktiv mening, som aldri har prøvd å såre deg.» For de som synes det er for vanskelig å gi eller motta personlige tilbakemeldinger, sier dr. Tasha Eurich, en bestselgende New York Times-forfatter og organisasjonspsykolog, at vi ofte «ikke er så selvbevisste som vi tror, og å se oss selv klart kan hjelpe oss med å lykkes i livet.» I boken hennes, Insight, laget hun en serie på 14 spørsmål i form av en quiz som du kan gjøre på nettet – du besvarer spørsmålene, før en utvalgt venn eller et familiemedlem gjør det samme for deg. Deretter får du tilsendt en rapport du kan laste ned med tilbakemelding og innsikt.  

 

Når det kommer til tilbakemeldinger er det lurt å begynne med små steg hvis det er nytt for dere begge. Prøv å omforme disse tilbakemeldingsøyeblikkene som et verktøy for å utvikle et sunt, lykkelig forhold, i stedet for noe negativt. Husk at det er en gave å få autentisk og ærlig tilbakemelding, det kan hjelpe deg å utvikle deg som partner, forelder eller venn.  

 

Tre tips for å gi tilbakemelding

 

1. Ikke vær for personlig  

 

Når det gjelder tilbakemeldinger, bemerker Kim Scott at alle er forskjellige. «Det viktige er å starte på en nøytral måte og måle reaksjonen til den andre personen.» 

 

Vær omsorgsfull og snill når du gir tilbakemelding. Tenk på det, «hvis noen forteller deg at du gjør en feil på en måte som viser at de bryr seg om deg og din utvikling ... bidrar det til å bygge tillit til den personen,» sier Scott. Så ha det i bakhodet når du gir tilbakemelding. 

 

2. Gi rask tilbakemelding 

 

Sett regelmessige tilbakemeldingsøyeblikk, slik du ville gjort på jobb. Ikke la ting feste seg, hvis du har tilbakemeldinger, gi dem så raskt som mulig slik at begge parter kan lære av det og gå videre.  

 

3. Ros, ikke bare kritiser 

 

«Det er like viktig å la folk vite hva de bør gjøre mer av som hva de bør gjøre mindre av,» bemerker Scott. Vær spesifikk om hva som er bra og hva du elsker med det den andre personen gjør.