Tre refleksjonsmetoder du kan prøve:
1. Gibbs' refleksjonssyklus
Når metoder har navn, betyr det at de er vitenskapelige. Denne ble utviklet av Graham Gibbs i 1988 for å få på plass en strukturert tilnærming til refleksjon. Den brukes fremdeles, fordi den er strukturert i seks trinn som er enkle å forstå. Den fungerer enda, fordi den er nyttig for problemløsing og super for folk som liker prosesser, sier Jo Irving, holistisk veileder til mestring og endring. De seks trinnene tar deg gjennom …
-
Hva skjedde?
-
Hvordan hadde du det?
-
Hva gikk bra, og hva gikk ikke bra?
-
Hvorfor skjedde det?
-
Hva har du lært?
-
Hva vil du gjøre annerledes neste gang?
Dette passer for deg som vil bli en bedre leder eller vil analysere situasjoner i arbeidsmiljøet som skyldes vante rutiner, men som kan oppleves for stive og tidkrevende. Det er ypperlig hvis du ønsker en mer intuitiv eller reflekterende måte å fungere på.
2. 3-2-1-metoden
Den raske, effektive og justerbare 3-2-1-metoden er enkel og kan hjelpe deg i gang når du vil begynne med selvrefleksjon. Bare skriv ned …
-
tre ting du lærte av en opplevelse
-
to ting som skilte seg ut eller overrasket deg
-
ett spørsmål du fortsatt har
Det hjelper deg å gruble mindre, og gjør du det konsekvent, gir det gode resultater. Du kan også prøve tre seire, to utfordringer og én intensjon for neste uke, eller tre ting du er takknemlig for, to ting du gir slipp på og én ting du ønsker deg mer av, foreslår Jo.
3. Ikke-analytisk tilnærming
Hvis du tenker mer utenfor boksen, trenger du kanskje en annen refleksjonsmetode som er mer helhetlig eller kreativ. Da kan det være fint å skrive dagbok. Det kan skrive så fritt eller strukturert som du ønsker om dagen din, reflektere over bestemte hendelser eller spørre deg selv hva du er takknemlig for. Hvilke utfordringer hadde jeg i dag? Hva var det beste med denne dagen? Men ikke bare lag en liste. Ta deg tid til å gå utforske tankene og følelsene samt hvorfor og hvordan de henger sammen med dine verdier eller relasjoner, råder forskningspsykolog Dr. Emma Palmer-Cooper.
Er du ikke typen til å skrive dagbok? Du kan også lage muntlige notater, sier Jo: Det kan være passe for nevrodivergente mennesker eller de som lærer best ved å diskutere. Tapping (TFT) er en annen fin metode for å regulere følelser, klarne tankene og koble av. Jeg liker også verdilister og moodboarding som kan bidra til å få ting mer på avstand og se det store bildet. Mindfulness og meditasjon er andre virkemidler for selvrefleksjon. Hvis du trenger hjelp til å komme i gang kan du følge veiledningen vår her.
Du kan også prøve meditasjon med stearinlys der du fokuserer på den flammen som flakker. Avhengig av hva du ønsker å jobbe med, kan du også be andre om hjelp. Å forstå hvordan du har det krever tid, energi og litt mot hvis du ønsker å ta tak i et problem eller en underliggende dynamikk. En venn du stoler på, en coach, mentor eller til og med foreldrene dine kan noen ganger være til hjelp. Andres syn kan ofte hjelpe oss å bedre forstå hvordan vi relaterer oss til og påvirker menneskene rundt oss, og hvordan atferden og identiteten vår oppfattes av dem, sier Jan.
Hvordan hjelper det?
Vi har alle vaner som gjør at vi legger mindre merke til både gledene og smertene i livet, men som ekspertcoach Julie Starr skriver: Å gå gjennom livet uten å jobbe med følelsene dine kan innebære at det er følelsene som styrer deg, advarer Jan. Ved å observere handlinger og reaksjoner, tanker og følelser utvikler du den emosjonelle intelligensen din, noe som er gunstig for alle livets aspekter.
Jobbmessig kan det hjelpe deg å finne ut hva som motiverer deg, hvordan du samarbeider med andre, og hva som kanskje hindrer deg, forklarer Dr. Emma. Relasjonelt fremmer det empati og kommunikasjon. Ved å tenke gjennom hvordan ordene og handlingene dine påvirker andre, kan du takle konflikter mer konstruktivt. Når det gjelder psykisk helse, har flere studier vist at positiv tenkning er forbundet med reduserte symptomer på depresjon og angst, økt velvære og større livsglede (Carr et al. 2021).
Hvor ofte er det lurt med selvrefleksjon?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Du kan ta en daglig eller ukentlig sjekk eller til og med ha et månedlig tilbakeblikk. Det må ikke føles som enda en stor oppgave på gjørelisten, så ikke press deg ved å sette for høye mål om hyppighet og eller varighet. Når du først begynner å oppleve virkningene, økes motivasjonen for å gjøre det til en vane. Faktisk viste en studie fra Harvard Business School at arbeidsgivere som reflekterte daglig, økte prestasjonene sine med 23 %.
Hva om du sliter med negative følelser?
Det er aldri lett å ta tak i tunge tanker eller negative følelser eller emosjoner, spesielt når det gjelder skam, anger eller ubehag. Det er her du må se deg selv litt utenfra, sier dr. Emma. Se for deg at du er en observatør, eller at du ser det du opplever fra et annens perspektiv Det kan hjelpe deg å bearbeide følelsene og unngå grubling eller overtenking som om kan hindre problemløsning.
Refleksjon handler ikke om perfeksjon, men om tilstedeværelse. Det er ikke alltid lett eller oversiktlig. Noen ganger er det uklart, ustrukturert eller emosjonelt, men det er i det rommet den virkelige veksten skjer, så begynn i det små og skrid til verks på en måte der du er snill med deg selv, sier Jo. Du reflekterer ikke for å bli en bedre utgave av deg selv. Du reflekterer for å møte deg selv, og det er slik all forandring begynner.