I Japan er ikke et sunt og lykkelig liv et mål – det er en vane. I mange århundrer har japanerne forvandlet hverdagsaktiviteter til en effektiv praksis av selvpleie og selvdyrking. Enten det er matlaging, bading, gåturer, drikke te eller arrangere blomster, alle daglige aktiviteter kan bli en type meditasjon som bringer god helse og lykke inn i livet ditt. Hemmeligheten? Vær bevisst i alt du gjør. Slik gjør du det.
Det høres kanskje enkelt ut å være bevisst i alt du gjør. Men livet øker stadig i tempo, og det gjør levemåten vår også. Vi går fra én oppgave til neste på autopilot, så opptatt av smarttelefonene våre og gjøremålslistene at vi ikke legger merke til livets små gleder. Vi får stadig større avstand til oss selv og den naturlige verdenen rundt oss, og dette går på bekostning av vår helse og lykke.
I Japan har det lenge vært kjent at motgiften mot autopilot og hemmeligheten bak et sunt og lykkelig liv, er mindfulness. I Vesten ser vi på mindfulness som det japanerne kaller «zazen» – meditasjon sittende med beina i kryss på ei pute. For japanerne kan mindfulness være omtrent hva som helst, fra å spise mat til å ta et bad. En praksis av selvpleie og selvdyrking i hverdagen har vært innlemmet i den japanske kulturen i mange hundre år.
Her har du en liste med åtte nydelige japanske tradisjoner som vil inspirere deg til å fordype deg i øyeblikket. Dette vil føre til bedre helse og et lykkeligere liv.
1. Ikebana
Ikebana er den japanske tradisjonen av å arrangere blomster. Ikebana er en gammel kunstform som dateres tilbake til gamle buddhistiske ofringsseremonier med blomster. Det er basert på tanken om at prosessen med å jobbe med naturen for å skape noe vakkert kan være meditativt og helbredende. Ikebana handler ikke om å kaste blomster i en vase. Det handler om å arrangere blomster på en oppmerksom måte, og sette stilker, kvister, blader, mose og gress sammen på en måte som fremhever skjønnheten. Dette foregår vanligvis i stillhet, slik at du kan fokusere fullstendig på naturens harmoni.
2. Shinrin-yoku
For å finne fred og helbredelse praktiserer japanerne noe som kalles shinrinyoku, eller «skogsbading». Et skogsbad vil si at du tilbringer flere timer i skogen og lar deg omslutte av dens syn, lukter og lyder. Det å være i skogen og oppleve atmosfæren der har en gjenopprettende effekt på kropp og sjel. Blant de vitenskapelig beviste effektene denne populære velværeseremonien har på kropp og sjel er redusert stressnivå, bedre søvn, økt fokus, raskere helbredelse etter sykdom, sterkere immunforsvar og en økt følelse av total lykke.
3. Chadō
Japans seremonielle tedrikking, kjent som chadō, er en vakker praksis med rot i zenbuddhisme. Teseremonier er fortsatt en viktig del av japansk kultur den dag i dag, og seremonien involverer fortsatt mye mer enn å koke vann. Det er en nøye koreografert seremoni hvor man tilbereder og deler en skål med grønn te i pulverform, kalt matcha, som serveres sammen med tradisjonelle japanske søtsaker for å balansere ut teens bitre smak. Temesteren og hans eller hennes gjester har fullt fokus på seremonien, og trekker seg unna den jordiske verden for å dele et øyeblikk med skjønnhet og sinnsro.
4. Kintsugi
«Kintsugi, som betyr «gyllent snekkeri», er den japanske kunsten av å sette knuste keramikkbiter sammen igjen med gullskjøter. Ødelagte kopper, krus, skåler og fat repareres til nydelige, gjenoppståtte mesterverk med en blanding av pulvergull og lakk. Kintsugi er basert på troen på at brekkasje og ufullkommenhet er en del av livet, og at det som er ødelagt kan repareres og bli til noe unikt og vakkert dersom det behandles med kjærlighet, pleie og oppmerksomhet. Man tror at reparasjonen av knuste objekter – og feiringen av deres unikhet – også kan bidra til å helbrede sårene på selvet.
5. Shodo
Shodo, eller «skrivemåten», er klassisk japansk kalligrafi. Det er en gammel kunstform, men praktiseres fortsatt i stor grad og regnes for å kunne fremme en meditativ følelse i Japan. Den sirlige forberedelsen av blekket og de lette penselstrøkene krever fullstendig fokus og ro, slik at personen som utfører shodo kun lever i øyeblikket.
6. Shojin ryori
Shojin ryori, som kan oversettes som «mat med hengivenhet», er en vegetarisk matlagingstradisjon som har blitt praktisert av buddhistmunker siden oldtiden. Shojin-matlaging handler om enkelhet og harmoni. En shojin-kokk bruker sesongens ferske ingredienser, og sørger for at ingenting går til spill – hver minste del av ingrediensen benyttes i retten. For tempelmunker er tilberedelsen og spisingen av shojin ryori en utøvelse av takknemlighet og mindfulness. For alle andre vil de enkle oppskriftene og de veldefinerte prosedyrene for shojin ryori gjøre det mulig å utøve denne nydelige matlagingstradisjonen i kjøkkenet hjemme.
7. Omakase
Har du ikke lyst til å lage mat? Det går bra – det finnes også en japansk tradisjon for å spise ute. Omakase, som betyr «det er opp til deg», er en spisetradisjon hvor utvalget av retter overlates til kokken, og kundene spiser det de får servert. Dette en rutine som oftest praktiseres på sushibarer, og handler om tillit, respekt og verdsettelse.
8. Ofuro
I Japan er kanskje det helligste hverdagsvanen at man tar et varmt bad på slutten av en lang dag. Japanerne bader hver dag, enten hjemme hos seg selv, i et offentlig bad eller en offentlig varm kilde. De hopper ikke bare uti – den japanske ofuro-tradisjonen er utarbeidet for å rense, helbrede og avslappe. Når man setter seg ned i varmt vann og opplever følelsen av badet – vannet, dampen, varmen og duftene – gir det dyp velvære for både kropp og sjel.
