Den moderne tilværelsen handler om å ta, men hva om vi begynte å gi? I dette samfunnet lever de i harmoni med naturen basert på en filosofi om gjensidighet. 

Når du velger frukt og grønnsaker på butikken eller kjøper nye møbler, tenker du da gjennom hvor alt dette kommer fra? Tar du deg tid til å være takknemlig for alt planeten gir deg tilgang til? For de fleste av oss er nok svaret «nei». 

Men dypt inne i Sierra Nevada de Santa Marta i Colombia, den høyeste kystnære fjellkjeden i verden, lever Arhuaco-folket etter en filosofi som utfordrer denne moderne likegyldigheten: gjensidighet. For dem er ikke naturen en ressurs, den er familie. De tar ikke bare for seg fra naturen. De ber om tillatelse og gir noe tilbake. Hva de tro på? Hvis vi tar vare på naturen, vil den også ta vare på oss. Det er kanskje noe vi alle kan lære av. 

Hva er gjensidighet? 

Når vi tenker på betaling i den vestlige verden, setter vi vanligvis prislapper på alt, enten i penger eller tjenester. Hvis du vil kjøpe et eple, bytter du det mot penger, eller hvis en venn inviterer deg på middag, bør du invitere neste gang. Mens vi kanskje tenker på gjensidighet som «hjelper du meg, hjelper jeg deg», er ikke gjensidighet noe transaksjonelt for Arhuaco-folket. Måten du gir tilbake på, trenger ikke å være et direkte bytte av tjenester eller en tilbakebetaling av samme verdi. Det handler om å bidra til den større syklusen av å gi og ta som ivaretar livet.  

I samfunnet deres utveksler de ikke penger. De driver heller med byttehandel og dugnad. Såing og høsting: Når en familie trenger hjelp, bidrar hele samfunnet, vel vitende om at en annen gang, vil tjenesten gjengjeldes. Ikke nødvendigvis av de sammen menneskene, men gjennom den større syklusen av gjensidig støtte. 

Hvis de eldste, mamoene, sier at en hellig hus må bygges fordi de trenger det på stedet, vil alle andre oppgaver nedprioriteres. Alle jobber sammen. Hva Sierra ber om, og hva samfunnet trenger, formidles av mamoene og de vise kvinnene, og alle er med på å fullføre oppgavene. Når de kan se, ta på bo i eller benytte seg av det de har skapt sammen, feirer de.  

Gi før du tar 

I det moderne samfunnet er innstillingen ofte «Ta først. Betal senere.» For Arhuaco-folket begynner all samhandling med naturen med å vise takknemlighet. Før de høster, bygger eller bruker ressurser, gir de noe tilbake. Det kan være en symbolsk bomullsdott de har fylt med gode intensjoner, eller et annet tegn på respekt. Med denne skikken sørger de for at naturen ikke bare blir en ressurs, men noe levende man har en relasjon til, basert på gjensidig respekt og omtanke. 

Flyt med naturen, ikke mot den 

For Arhuaco-folket, er ikke naturen noe utenfor dem. Den er en forlengelse av dem selv. De ser på vannet som renner i elvene, som blod som strømmer i årene våre. De ser på bark som hud og steiner som skjelett. Å skade naturen er det samme som å skade seg selv. Så de behandler miljøet med samme omsorg og varsomhet som sin egen kropp. Hvis det regner, klager de ikke eller beskytter seg. De tar imot det som en del av livet. Ved å tenke slik utvikler de motstandsdyktighet, tilpasningsevne og en dypere tilknytning til verden omkring dem. 

La oss leve mer bevisst 

Arhuaco-folkets levemåte har dette å lære oss i den moderne verden: Vær mer bevisst på hva du gjør, og hvordan du behandler naturen rundt deg. Det betyr ikke nødvendigvis å gi noe til naturen hver gang du spiser eller kjøper noe materialistisk (selv om det også hadde vært fint). Vi kan begynne i det små ved å huske hvor maten kommer fra, være takknemlighet før vi spiser, og, viktigst av alt, være bevisst på hvordan vi påvirker naturen. Tenk på kjedereaksjonen for handlingene dine (både negative og positive) og hvordan det kommer til uttrykk i naturen.  

Gi videre 

Når du er bevisst på alt dette, kan du tenke på hvordan du kan føre tankesettet videre. Hvis du gir et kompliment til en fremmed, tenk på den positive innvirkningen det kan ha på dagen deres. Hvis du planter et frø i hagen, tenk på hvordan det om få å kan bli en næringskilde. Ved å endre innstilling fra å ta til å gi kan vi gjenopprette kontakten med verden vi lever i, steiner, trær, planter, fruktene deres, vann, dyr og andre mennesker. Slik kan vi oppleve en dypere forankring som gjør oss tryggere, og vi kan anerkjenne at vi alle sammen er her, i denne verdenen, og spiser, opplever tørst og trenger regnet og solen. Vi trenger alle næring og gir alltid næring til noe, enten det er positivt eller negativt … 

I bunn og grunn minner Arhuaco-folkets tenkning og levemåte oss om at naturen ikke bare er omgivelsene våre. Den er en del av oss. Når vi behandler den med respekt, blir vi sterkere og finner en mer meningsfull måte å leve på.