Med stadig større krav på tiden vår, og med et begrenset antall timer i dagen, har våre moderne liv begynt å favorisere våkenhet – og gi mindre rom for søvn. Hver dag tar vi til oss enorme mengder informasjon, og noe av denne kan være helt ny for oss. Søvn er en viktig del av vårt 24-timers døgn. Det er da kroppen restituerer seg og lader seg opp etter all denne aktiviteten, for å forberede seg på dagen som kommer.
Tro det eller ei, søvn er faktisk et rikt, aktivt og nyansert fenomen. Mens vi sover går kroppen og hjernen vår inn og ut av flere stadier, hver og en markert av et nytt mønster med hjerne- og kroppsaktivitet. For eksempel er det under dyp søvn at kroppen vår når sin laveste kjernetemperatur. Under den dype søvnen, som utgjør 15-20 % av en typisk natt, faller også blodtrykket vårt til døgnets laveste nivå. Hvorfor er dette stadiet så viktig? Fallet i kroppstemperatur og hjerterytme muliggjør nødvendig gjenoppretting av vev og organer. Det er derfor folk som sover lite er betydelig mer utsatt for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.
Et annet nødvendig stadie i søvnen er fasen med hurtige øyebevegelser, eller REM-søvnen. Denne utgjør 20-25 % av en vanlig natt. REM-søvnen er der de fleste av drømmene våre foregår, men vi ser også at dagens læring fester seg i dette stadiet og blir overført til langsiktig lagring. Kort sagt er søvn mat for kroppen og hjernen vår.
I de senere år har forskningen også avdekket noe fascinerende om søvn og hjernen. Vi har nå bevis for at fjerning av toksiner fra hjernen skjer i raskere takt når vi sover enn når vi er våkne. Om natten suser en væske kalt cerebrospinalvæske gjennom hjernen med høyere hastighet enn ved våken tilstand. Denne væsken vasker gjennom hjernen, og på veien ut fjerner den farlige toksiner som har samlet seg opp etter våkenhet der vi har mottatt og behandlet informasjon, og etter normal slitasje dagen igjennom. Å fjerne disse toksinene er absolutt kritisk, for hvis dette ikke blir gjort kan de hope seg opp og dermed øke risikoen for langsiktige problemer som nevrokognitiv tilbakegang og Alzheimers sykdom.
I tillegg kjenner vi jo alle til de atferdsmessige konsekvensene av lite søvn. Dette har vi også fysiske bevis på. Folk som sover lite har mer aktivitet i «flykt eller slåss»-regionen av hjernen enn dem med sunn søvn. Derfor er det mer sannsynlig at du har kortere lunte, eller kjefter på dine nære, etter en natt med lite søvn. Folk som sover lite er også mer deprimerte, litt mer irritable og engstelige, og har mindre evne til å se ting i perspektiv. De vil sannsynligvis også ha vansker med å ta negative opplevelser eller dårlige nyheter. På den annen side er de som får en sunn søvn i et mye mer positivt humør, de er lykkeligere og bedre rustet til å sette dårlige nyheter eller uheldige opplevelser i perspektiv. De heller også mer mot å være forståelsesfulle og omsorgsfulle mot dem rundt seg.
Akkurat som sunn ernæring og trening, er søvn en viktig del av din daglige rutine. Søvn er tiden da vi restituerer kropp og hjerne etter dagens bruk, og forbereder dagen som skal komme. Det er en myte at vi kan kutte ned på søvnen og «klare oss» med lite søvn (mindre enn 7 timer om natten). Jeg utfordrer deg til å begynne å elske søvn, og virkelig passe på at du setter av tid til å la denne viktige prosessen utfolde seg hver natt.
