Snøkunstner Simon Beck om hvordan det er å bane din egen vei

Kunstneren Simon Beck bruker snø og sand som lerret for å skape enorme, forbløffende vakre geometriske verk som mildt sagt er imponerende. Britiskfødte Beck reiser verden rundt, fra Sveits til Kina til Sør-Amerika, for å gå non-stop i 12 timer av gangen. Han dekker avstander på opptil 40 km mens han nøye kartlegger, skisserer og skyggelegger kortvarige design som han i etterkant fotograferer. Det som startet som en hobby, har utviklet seg til å bli en ny karriere for den tidligere kartografen. Vi tok enn prat med Beck for å finne ut hva som inspirerer ham, hvordan det er for kroppen og sinnet å være på beina i timevis, og den inspirerende tankegangen han tar hvis han trår feil. 

 

Rituals: Stammer snøkunsten din fra lidenskaper du hadde som barn?

Simon Beck: Jeg pleide å tegne ganske mye diagrammer da jeg var barn. Du tegner forskjellige punkter med vinkelmåler og samler dem sammen, men ingen av de andre barna kunne gjøre det da det krever nøysomhet og oppmerksomhet. Jeg hatet skolen. Jeg følte alltid at vi ble tvunget til å gjøre dumme og meningsløse prosjekter, så en av lærerne mine sa at jeg kunne velge mitt eget prosjekt – og jeg tegnet en mengde diagrammer og samlet dem i en bok. Jeg skulle ønske jeg hadde beholdt den, men far pleide å rydde opp og kaste ting uten kommunikasjon med andre mennesker!

 

 

Rituals: Hvordan endte du opp med å lage kunst i snø og sand?

Beck: Det var først da jeg var 46, og jeg bodde på et skianlegg og fikk sjansen til å lage disse diagrammene i snøen. Jeg pleide å drive med orientering og jeg sa at når jeg ble for gammel til å gjennomføre på elitetid, ville jeg slutte å prioritere det, og heller lære å gå på ski. Jeg lærte det da jeg var i New Zealand i oktober 2002 på Mount Hutt, og deretter bodde jeg i det franske feriestedet Les Arcs i 2004, rett etter at skisesongen startet. Jeg så ut på den frosne snødekte innsjøen og tenkte: «La oss gå og lage et mønster på den.» Så snart jeg fikk muligheten, da innsjøene var trygt frosne, gjorde jeg det. Jeg skjønte fort at ingen andre laget design som dette på snøen.

 

Rituals: Planlegger du designene dine først?

Beck: Et enkelt design, som en stjerne, krever at du går inn i midten, måler punktene fra midten og går dem sammen, så det er enkelt. Jeg tegner ofte designet først [én millimeter tilsvarer ett fotavtrykk] for å regne ut logistikken, for alle skritt du går gjennom snøen vil du lage en linje, og den linjen vil vises i det endelige designet. I begynnelsen tegnet jeg alle først, men nå har jeg laget over 350 design, så jeg vet hvordan jeg skal gjøre det før jeg begynner.

 

Først fokuserer jeg på å få hovedlinjene riktige. Disse må være så nøyaktige som jeg kan få dem, så jeg teller fotsporene mine og bruker kompass, så jeg ikke gjør feil. Mens jeg går legger jeg ned markører, som pinner eller klær, og bruker disse som siktepunkter. Det er lett å hoppe mot feil siktepunkt når det er 75 meter unna, så det tar mye fokus. Men når alle strukturelle linjer er trukket inn, omtrent to timer etter at jeg har startet, har jeg fullført hele tankegangen og jeg kan bare slapp av, rusle rundt, og høre på musikkspilleren min. Jeg hører på klassisk musikk, jeg hater popmusikk! Innimellom vil jeg tro at jeg har hørt det for mye, så vil jeg ha en full endring og laster opp forskjellige sanger.

 

Det er generelt fire trinn i hvert design: nøye måling, tegning av linjene, skyggelegging og til slutt tegning av ytterkanten. For ytterkanten lager jeg vanligvis en fraktal form, tegner sirkler og mindre sirkler. Jeg jobber ofte om natten med hodelykt, så etter en lang og anstrengende dag med å skape et design og deretter fotografere dagen etter, trenger jeg en avslappende dag eller to. Hvis det forventes ytterligere fint vær, vil jeg utvide et design eller øke kompleksiteten.

 

Rituals: Hva skjer hvis du gjør en feil?

Beck: Designene ser best ut når de er presise. Det er mer geometri enn kunst. Hvis jeg gjør en feil, har det en tendens til å være ganske tidlig i prosessen, det kan for eksempel være å sikte mot feil punkt. Hvis jeg gjør en feil, endrer jeg designet i sanntid i stedet for å gi meg. Jeg har hatt noen få design som har endt med å se helt annerledes ut enn den opprinnelige tegningen. Jeg tenker alltid ‘ok, neste gang får jeg et nytt forsøk’. Forutsatt at sluttresultatet ser bra ut, er jeg fornøyd.

 

Rituals: Hva inspirerer designene dine?

Beck: Jeg prøver å tenke ut design som ser annerledes ut enn hva jeg har gjort tidligere. Det må også være noe jeg lett kan gjøre på en 10–12-timers dag. Så det burde ikke ha separate øyer som for eksempel har et uønsket spor. Jeg vil ikke ha mange kurver, rette linjer er enklere. Når det er sagt, vil jeg av og til studere på kornsirkler for inspirasjon.

 

Jeg gjentar vanligvis ikke et design når jeg har fått et godt bilde, jeg vil fotografere det fra visse utsiktspunkter, eller hvis jeg får i oppdrag å bruke en drone.

 

Om jeg gjentar et design så er det på grunn av at ikke fikk et godt fotografi, eller hvis jeg vil skape det et annet sted. Jeg redigerer ikke bildene, men noen design blir gjennomgått av folk, så jeg har endret spillereglene litt. Jeg tillater meg nå å redigere et bilde hvis det blir gått på, fremfor å gjenskape hele designet igjen! Likevel er det å «fake» ting veldig tidkrevende å gjøre bra. Det skal ikke mye skade til for å gjøre det raskere å gjenta tegningen!

 

Rituals: Hvor har de mest fantastiske stedene å jobbe vært?

Beck: Folk gir meg ofte oppdrag å lage tegninger på skisteder. Corona Beer har to ganger fløyet meg til Sør-Amerika. Skoda fløy meg til Kina. På Zermat er det fantastiske steder med Matterhorn i bakgrunnen. Problemet er at det jeg gjør er avhengig av at været er helt perfekt. For eksempel, hvis snøen er for pulveraktig og tørr, vil selv det minste vindpust ødelegge tegningen. Når jeg er hjemme i Les Arcs, kan jeg vente på de rette forholdene. Det krever tålmodighet å vente, men når jeg er hjemme med skiutstyret mitt, har jeg andre ting jeg kan gjøre!

 

Rituals: Hva vil du at folk skal føle når de ser verkene dine?

Beck: For å være ærlig så gjør jeg det for meg selv. Jeg kan ikke kontrollere hva folk føler, og alles reaksjon er forskjellige. For malerier har du for eksempel et system av kritikere og andre kunstnere – men med snø, for det første ser de fleste det aldri ordentlig, og jeg er en av de færreste som gjør det.

 

Rituals: Gjør du noen form for trening som forberedelse for å være på beina i timevis?

Beck: Jeg har bakgrunn fra å skape kart, så jeg er vant til å gå rundt hele dagen. Jeg har vandret i fjellet hele livet, så kroppen min er vant til å gjøre den slags ting.

 

Rituals: Når du skaper kunsten din, jobber du non-stop, eller tar du pauser for mat?

Beck: Jeg spiser en stor skål havregrøt til frokost, en hel kjele. Jeg har med meg vann, kjeks og bananer, så jeg kan småspise mens jeg går. Kvelden i forkant spiser jeg det du ville gjort før et maratonløp, mye karbohydrater – en pastafest.

 

Rituals: Som merkevare bryr vi oss om velvære og sunn tankegang. Bruker du noen oppmerksomhetsverktøy når du er der ute, eller må du aktivt fokusere på designene og det du gjør?

Beck: Jeg er redd jeg ikke gjør det, jeg holder meg i god fysisk form ved å vandre i skogen og opp og ned i fjellet. Jeg trenger ikke å gjøre noen av disse oppmerksomhets tingene, jeg gjør nok av det jeg liker å gjøre for ikke å måtte bekymre meg for det.

 

Rituals: Siden verkene dine følger et mønster, finner du at du etter en stund kommer inn i “sonen”?

Beck: Ja jeg tror det. Jeg flyter liksom på en sky og hører på musikken. Etter hvert begynner jeg å kjede meg, men det er egentlig fordi jeg er lei av musikken. De beste øyeblikkene er når jeg lytter til noe jeg ikke har hørt før. Når det gjelder verkene, er fraktalgrensen den kjedeligste delen å gjøre, men designene ser mye bedre ut med fraktalkant. Det er som livet egentlig – med alt du gjør er det gode deler og kjedelige deler!